Spor av en husmannsplass

Tuft etter fjøs og låve

I nærområdet her jeg bor har det vært svært tett mellom husmannsbrukene. Noen av dem har naturen tatt helt tilbake, med unntak av mer eller mindre synlige steinmurer. Andre bruk har vært bosatt langt inn i moderne tid, hvor husene står fortsatt , men er i ferd med å gå til grunne i mangel av vedlikehold på tak og kledning. 

I respekt for det harde arbeidet familiene på disse brukene har lagt ned, vil jeg dokumentere det som er igjen av et fordums husmannsbruk under Simenstad gård i Ringsaker, midt i Prøysens rike, hvor jeg har tatt alle bildene.

Kraftige steiner i låvebrua

 Husmannen måtte drive sin "egen" jord utenom arbeidsdagene han jobbet hos husbonden. Som regel måtte han også låne hest og redskap, da de fleste husmenn ikke hadde råd til å skaffe seg dette selv. Det var hardt arbeid for alle i husstanden. Dette beskrives best av en som selv har vokst opp på et slik bruk. Nedenfor kommer noen utdrag av beskrivelsen av livet på en husmannsplass tidlig på 1900-tallet fortalt av husmannssønn Michael Hagen, f 1901 på et husmannsbruk i Lesja. 

"Vi var 12 søsken. Alle mine søsken var imidlertid sjelden hjemme på en gang, da vi måtte dra ut for å tjene vårt brød så snart vi ble store nok til det. 

Jorden egnet seg godt for korndyrking. Åkerarealet var som regel et par mål, og på dette avlet vi vanligvis 3-4 tønner bygg. Vi hadde dessuten en liten potetåker, men vi avlet ikke tilstrekkelig med poteter til vårt forbruk. Selv på de største gårdene i nabolaget var det bare så vidt de avlet nok poteter i min barndom. Det var vanlig praksis å sette poteter på den simpleste jorden."

Låvebrua til venstre, hustufta rett fram der trærne har tatt over. Et bedre bevart bruk skimtes i bakgrunnen.

"Den viktigste hverdagskosten var graut, melk, flatbrødsoll, velling, tvestekt flatbrød, smør og skjørost. Middagsmaten varierte mellom kokt kjøtt og flesk, sild og lutefisk. Om vinteren spiste vi av og til ”fersk fisk” som kunne være 14 dager gammel.

Mor var mye borte i arbeid, og som betaling fikk hun matvarer – både mel, malt, kjøtt og andre ting. Til hver jul stekte hun ”skrivabrød” og avletter og brygget maltøl." 

Ei slik såmaskin var nok en velkommen nyvinning for bonden. 

"Når mor var borte i arbeid, pleide hun å ta med seg ett eller to av de minste barna, mens de øvrige fikk greie seg hjemme som best de kunne. I en slik stor søskenflokk som vår var det jo alltid en eller annen som var såpass gammel at han (eller hun) kunne holde øye med de andre. Ellers måtte vi tidlig lære å greie oss på egenhånd.

Vi ble alltid bedt i ”lag” på husbondsgården, og hvert år fikk vi slåttgraut og skurdgraut. Søndagen etter slått eller skurd var unnagjort, kom et sendebud fra husbondsgården og bad hele familien komme og spise rømmegraut. Her på Lesja var ”rubb og stubb” (alle og enhver) med i dette. Vi barna kunne få være med i ”lag” dersom vi hadde klær til det.

Jeg begynte på skolen 7 år gammel og gikk der til jeg var fylt 14. Hver annen dag var jeg fri. Jeg måtte hjelpe til med å bære ved og vann, men ellers gikk fritiden til lek. Om vinteren stod jeg for det meste på ski, og om våren og sommeren var det moro å slå ball.
Ti år gammel ble jeg rammet av poliomyelitt og har siden hatt en ryggskade. Men jeg kom meg da såpass at jeg ble noenlunde arbeidsfør.
Første arbeidet mitt var å kjøre høy på Stor-Koldstad.Jeg slapp da selvfølgelig å lesse. På den tid var jeg i konfirmasjonsalderen, og lønnen for sommeren var ny dress og lærsko med hæljern. Dette utstyret brukte jeg konfirmasjonsdagen min." 

"Som regel var det far som utførte slåttearbeidet på bruket, men mor og vi barna måtte bære høyet i hus. Vi skar også den vesle åkeren."






"Avgiften for bruket skulle far svare i form av arbeid på husbondsgården. Til sammen pliktet han å være der 24 arbeidsdager. Disse dagsverkene var fordelt på følgende måte: 4 i våronnen, 8 i slåttonnen, 8 i skurdonnen og 4 under mosetakingen om høsten. Et dagsverk i skurdonnen tilsvarte skurd av 1 dagmål åker (1200 kvadratalen). Det var for det meste mor og vi barna som måtte skjære, fordi far i sommerhalvåret mest mulig arbeidet som murer."


"Arbeidsdagen varte fra kl. 6 om morgenen til kl. 6 om kvelden og hadde 4 økter: ”Fyridugurdsøkt”, dugurdsøkt, nonsøkt og kveldsøkt. Kosten på husbondsgården var omtrent den samme som hjemme."

FEIRING

Dette bryllupet ble feiret i Spania og sjelden har jeg sett et mer åpenbart lykkelig brudepar, både under og etter vielsen! Hele feiringen var preget av ekte glede, noe alle gjestene fikk dele til fulle.

Dette øyeblikket som jeg har valgt ut til fotokonkurransen, står for meg som selve symbolet på feiring av kjærlighet og glede.

Dette bildet deltar i en fotokonkurranse hos Øyeblikk.

"Motlys"

er

temaet for fotokonkurransen hos "Øyeblikk" denne gangen.

Denne gangen har jeg valgt å delta med et vintermotiv. Det ble tatt ved soloppgang 20. januar i fjor da det var bitende kaldt og frostrosene hadde tegnet seg på alle vinduene i lysthuset. Solen gir rosene et varmt uttrykk og nettopp kontrasten mellom denne åpenbare kulden og det varme lyset synes jeg gjør bildet interessant.

Dette bildet deltar i en konkurranse hos "Øyeblikk"

http://www.oyeblikk.net/

Street photography.

Jeg har valgt å delta i fotokonkurransen hos Øyeblikk med dette bildet fra Hoi An i Vietnam. Mens jeg gikk gatelangs i byen fikk jeg øye på denne kvinnen på vei inn i et trangt smug med den tunge børen over skuldrene. Jeg fulgte etter og knipset dette som jeg synes er representativt for alle de kvinnene som utgjør en stor del av gatebildet i byene i Vietnam. Kvinnene som på denne måten med stor grasiøsitet og stolthet bærer rundt på sine ulike varianter av varer som ofte er for salg eller som her, oppsamling av søppel. 

Dette er et bilde som deltar i fotokonkurransen hos Øyeblikk.

http://www.oyeblikk.net/

Reise
Den største gleden ved å reise er for meg å treffe menneskene. Ikke noe har gitt meg så mange gleder, så store kunnskaper og nyttige erfaringer som disse møtene.  Uansett hvor i verden jeg har vært har jeg alltid blitt møtt med respekt, vennlighet, hjelpsomhet, nyssgjerrighet, smil og gjestfrihet.
Denne sommeren reiste jeg og min mann for første gang gjennom deler av Vietnam. Det var et interessant møte med flere ulike folkeslag fra stammefokene i nord ved grensen mot Kina til nord- og sør-vietnamesere, henholdsvis i storbyene Hanoi og Saigon og ellers i landsbyene fra nord til sør, i innlandet og ved kysten.

Det som slo oss var den utrolige vennligheten vi ble møtt med over alt, av den fattigste bonden som hadde grisene inne på murgulvet på kjøkkenet og av de rikeste som ferierte på hotellene vi besøkte.

Vi så og vi møtte svært mange med store kvestelser fra krigshandlingene, men vi møtte ingen som uttrykte hverken hat ellet bitterhet.

Vi var forbredt på å kanskje bli tatt som amerikanere og derfor bli møtt med litt fientlighet og avstand, men selv i de områdene som ble hardest rammet under krigen, var slike holdninger totalt fraværende. Når vi dristet oss til å spørre om hva de i dag følte når amerikanske veteraner kom tilbake som turister, så var svaret: Vi har tilgitt og ønsker å komme oss videre!

Jeg måtte gråte da en eldre, krigsskadd mann fortalte at han hadde gått med på å møte en amerikansk soldat som kom tilbake med sin familie og som hadde behov for å be om unnskyldning for de bombene han hadde sluppet over landsbyen. Denne vietnamesiske mannen ikke bare ga han sin tilgivelse, men han ba både han og familien hjem på middag!!!

Slikt storsinn og ydmykhet forteller meg at det virkelig er håp for oss her på vår lille klode!

Jeg har mange flotte, fargerike og glade bilder fra turen som kunne skapt gode følelser og stor reiselyst, men jeg velger likevel i denne fotokokurransen å bruke dette som viser en mann med store krigsskader som er på vei ned en bratt trapp til elva ved å bruke to små paller han har laget for å gjøre trappetrinnene lavere. Han representerer for meg dette hardt prøvede folket som beholdt sitt hjerte og sin integritet og som tar i mot sine gjester på best tenkelig måte, uansett hvor de kommer fra.

http://www.oyeblikk.net

                                                                     Dette bildet skulle vært med i fotokonkurransen hos øyeblikk-jentene, men jeg fikk store problemer med å kopiere logoen, og så fikk jeg nett-problemer og da rakk jeg ikke tidsfristen, dessverre.

"Parallelograms" Fotokonkurranse hos øyeblikk

  
Dette bildet er med i en konkurranse hos "Øyeblikk".

Fotokonkurranse hos "Øyeblikk" : "Et barn er et lite menneske".

Dette bildet er med i en fotokonkurranse hos Øyeblikk - http://oyeblikk.net/