Reise
Den største gleden ved å reise er for meg å treffe menneskene. Ikke noe har gitt meg så mange gleder, så store kunnskaper og nyttige erfaringer som disse møtene. Uansett hvor i verden jeg har vært har jeg alltid blitt møtt med respekt, vennlighet, hjelpsomhet, nyssgjerrighet, smil og gjestfrihet.
Denne sommeren reiste jeg og min mann for første gang gjennom deler av Vietnam. Det var et interessant møte med flere ulike folkeslag fra stammefokene i nord ved grensen mot Kina til nord- og sør-vietnamesere, henholdsvis i storbyene Hanoi og Saigon og ellers i landsbyene fra nord til sør, i innlandet og ved kysten.
Det som slo oss var den utrolige vennligheten vi ble møtt med over alt, av den fattigste bonden som hadde grisene inne på murgulvet på kjøkkenet og av de rikeste som ferierte på hotellene vi besøkte.
Vi så og vi møtte svært mange med store kvestelser fra krigshandlingene, men vi møtte ingen som uttrykte hverken hat ellet bitterhet.
Vi var forbredt på å kanskje bli tatt som amerikanere og derfor bli møtt med litt fientlighet og avstand, men selv i de områdene som ble hardest rammet under krigen, var slike holdninger totalt fraværende. Når vi dristet oss til å spørre om hva de i dag følte når amerikanske veteraner kom tilbake som turister, så var svaret: Vi har tilgitt og ønsker å komme oss videre!
Jeg måtte gråte da en eldre, krigsskadd mann fortalte at han hadde gått med på å møte en amerikansk soldat som kom tilbake med sin familie og som hadde behov for å be om unnskyldning for de bombene han hadde sluppet over landsbyen. Denne vietnamesiske mannen ikke bare ga han sin tilgivelse, men han ba både han og familien hjem på middag!!!
Slikt storsinn og ydmykhet forteller meg at det virkelig er håp for oss her på vår lille klode!
Jeg har mange flotte, fargerike og glade bilder fra turen som kunne skapt gode følelser og stor reiselyst, men jeg velger likevel i denne fotokokurransen å bruke dette som viser en mann med store krigsskader som er på vei ned en bratt trapp til elva ved å bruke to små paller han har laget for å gjøre trappetrinnene lavere. Han representerer for meg dette hardt prøvede folket som beholdt sitt hjerte og sin integritet og som tar i mot sine gjester på best tenkelig måte, uansett hvor de kommer fra.
Dette bildet skulle vært med i fotokonkurransen hos øyeblikk-jentene, men jeg fikk store problemer med å kopiere logoen, og så fikk jeg nett-problemer og da rakk jeg ikke tidsfristen, dessverre.
